Det går fremover med veven, og det er gøy å se hvordan alle disse lykkeulltrådene sakte men sikkert blir filtret sammen til et deilig og varmt ullpledd. Stoff er rett og slett tråder som går den ene veien, og den andre veien.... Jeg har aldri tenkt på det sånn før :) Og at dette er laget av ull fra de herlige, underlige og vidunderlige firbeinte skapningene med hver sin særegne personlighet er utrolig vanskelig å forstå! Mens jeg sitter og tukler med disse garnnøstene på veven, går de rundt og spiser, tygger drøv og sover. Samtidig som de produserer mer ull som jeg igjen skal skape noe flott av til våren. Jo bedre de har det, dess finere blir ulla og garnet. Det er noe fasinerende over dette håndtverket som før var en selvfølge og noe man var nødt til å gjøre for å overleve kalde vintre og lange, harde arbeidsdager. Nå er det en hobby, men kanskje også noe man gjør for å overleve, for å få energi og mening med hverdagen, men på et ganske annet nivå enn hvordan det var før i tiden.
